Heisann.
Jeg har nylig importert og fått godkjent amerikaneren min som jeg tok inn fra Storbritannia.
Etter å ha lest mange skrekkhistorier om Biltilsynet var jeg gledelig overasket etter mitt første møte med dem, så tenkte å dele så folk ikke tror det alltid er vanskelig

Bilen min er en 1979 modell, så måtte tas inn under paragraf 1-9 som bevaringsverdig motorvogn, og måtte derfor være i tilnærmet original stand, noe den heldigvis er. Jeg bestilte registreringsdata til bilen fra Amcar. Fikset ting jeg visste den trengte uansett og passet på at dekkene var riktig størrelse. Blinklys var allerede i orden siden de har samme reglene i Storbritannia om hvite parklys/oransje blinklys.
Jeg trodde de kom til å sjekke hver eneste minste ting på bilen ved godkjenning, at det kom til å være som en ekstra streng EU-kontroll, men der tok jeg feil.
Det første de spurte om var papirene, og de var veldig glad for at jeg allerede hadde fått tak i registreringsinformasjonen fra Amcar så tror det gjorde et godt førsteinntrykk.
Så tittet han på bilen under, så oppi motorrommet, og spurte om chassisnummeret var gravert noe sted (noe jeg visste det ikke var). Han hentet en liten graveringssak, også fikk jeg lov til å gravere inn nummeret selv mens han førte inn informasjon på PC'en. Så var det å finne ut hva slags skilt som passet, også ba han meg vente på venteværelset. Jeg tenkte at nå begynte nok den ordentlige undersøkelsen, men kunne høre stemmen hans fra datarommet.
Etter ca et kvarter hentet han meg, og sa at da var bilen godkjent og fortalte hva jeg skulle gjøre videre. Jeg var litt overrasket så fikk ikke med meg noe av det han hadde sagt, så den stakkars mannen måtte repetere alt en gang til, hehe. Jeg fikk vite at de ville sende meg en sms når dokumentene var klare til å hentes, så måtte jeg ta dem med til tollen og betale engansavgiften og så kunne jeg hente skiltene (hadde allerede ordnet forsikring).
Dagen etter fikk jeg fine norske skilt til bilen
Og jeg som hadde gått og gruet meg og lurt på om bremsene bremset jevnt nok på begge sider, om avgassene kom til å være lave nok, om jeg hadde justert de nye lysene riktig, om alle foringene var ok.... den var registert med en annen (feil) motor i det britiske vognkortet enn den som sitter i bilen, så trodde det kanskje kom til å lage problemer osv osv. Jeg nevnte for mannen at det gikk jo veldig lett og da kommenterte han at jeg hadde gjort en god jobb. Jeg vet ikke om det var med hensyn til papirarbeid, eller at jeg hadde bilen i god stand.
Uansett var det en positiv opplevelse!!

_________________
1979 Oldsmobile Delta 88 Royale
1992 Volvo 240
