Alle som er litt inne i dette med hot rods (ombygde biler fra før 1949) vet at det er «en greie» med lang gir stang. Mange synes det er tøft. Andre synes det bare ser dumt ut.
Men hvorfor er det slik? En lang girstang er da vitterlig tregere å gire med enn en kort?
Et mulig svar kan være følgende:
Da OHV V-åttere ble tilgjengelige i vanlige biler på midten av 50 tallet ble disse raskt populære blant hot rod byggere. Men det var få manuelle girkasser fra eldre, serieproduserte biler som tålte påkjenningen fra de nyere motorene. Man kunne selvsagt bruke girkassen som fulgte med motoren, men det ble dyrt, og det var for det meste 2 eller 3 trinns automatkasser.
Unntaket var Cadillac/LaSalle kasser brukt bak deres Flathead motorer i årene rundt 1937-40, pluss noen Buick og Packard kasser fra samme perioden.
Disse girkassene hadde styrke, men var grovbygde og tunge å betjene. Bilene de opprinnelig hadde sittet i, var store, med høy sittestilling og dermed lang avstand fra førerens hånd og ned til girkassen. Dermed var den originale girstangen lang.
Når girkassen var brukt i en hot rod, ble den lange girstangen sikkert beholdt dels fordi den «beviste» at her hadde man med en modifisert bil å gjøre, men den hadde også en misjon.
Selv om man grep et stykke nede på stangen når man giret, gav lengden over førerens hånd et ekstra moment til bevegelsen som lettet giringen av den grove kassen.
Senere har dette bitt gjort til en greie, blant annet av Hot Rod kunstneren Ed Rooth, men opprinnelsen kan altså være praktisk begrunnet, som så for så vidt mange stylingtriks er.
Jeg må innrømme å ha hengt meg på trenden med lang gearstang, og bygde den opprinnelig som bildet under, og har kjørt med den siden jeg fikk bilen på veien i 2013.
Men det blir jo veldig "rørete" og rask giring er ikke lett. Fant derfor ut at jeg ville gjøre noe med det.

Når stangen kortes, blir den også lengre unna hånden, så en S-bøy ble nødvendig:


Resultatet ble slik:
