|
Diverse variasjoner av metall, pønk og hardrock, samt div godlåter fra åtti- og nittitallet, forskjellig elektronisk, liiiiittegrann kumishandler-pop, og så er det sikkert litt mer som jeg ikke kommer på akkurat nå. Går ikke rundt og henger meg opp i sjangere, jeg bare hører på det om jeg liker det.
Men jeg misliker veldig mye. Det meste faktisk. Og her er sjangere et nyttig redskap for å rette fingeren mot skrotet.
Noen vil kanskje påstå at jeg er fordomsfull. Det får nå så bare være, møkk lukter ikke som parfyme selv om at noen skulle finne på å komme med noen kvekk om at det er fordomsfullt å si at møkk lukter dritt.
Skranglete garasjerock suger. Så enkelt er det faktisk.
"Indie". Her det åpenbart mer vikitg å være independent (Uavhengig=, og være på et lite lugubert kjeller-plateselskap, og demonstrere hvor mye man er i mot de store selskapene og kapitalismen, enn å faktisk lage musikk som det er verdt å betale penger for å høre på.
Hitlister er for meg mye det samme som den andre mulige betydingen på engelsk, en liste man kan finne på å gi en hitman (Leiemorder). Det meste man finner av listepop er slikt som er det samme for musikken som hva McDonalds og Burger King er for gastronomi. Man skulle utsatt hitlistene for et realt skippertak med utrenskninger i beste Stalinstil, det hadde gjort verden til et bedre sted å være. Med det sagt, det er for enkelt for metal-band å få en platekontrakt nå for tiden, det utgis alt for mye dritt som man har hørt før, bare mye bedre.
Country, og annen slik truckermusikk takler jeg stort sett særdeles dårlig, kun noen få unntak. Hva er det egentlig med lastebilkusker, er det en egen subkultur hvor musikk lagd etter 1980 er bannlyst?
Eller R'n'B som det heter, uh-uh... Hvorfor heter det egentlig det? De lydene som disse glætte fetthårete slaskene lager har ingenting med blues å gjøre, såpass er sikkert, og rytme er det heller ikke å finne i denne skalaorgien av en sjanger hvor ingen kan synge, men alle kan prate fort, eller "synge" på den der hviskemåten som ALLE kan synge på.
Aretha Franklin kan synge, men da heter det Rythm & Blues, skrevet fullt ut. Kanskje det er der forskjellen ligger, de som gidder å gjøre noe ordentlig når de først skal gjøre noe, de kan faget sitt. I motsetning til de slappe fuskerene i R'n'B som må få nynningen sin blåst opp av studioteknikere for at den skal høres over skalaene.
Hva som skjer om man spiller en countrylåt baklengs?
-Bilen starter, kjerringa kommer tilbake, huset reiser seg opp, og bikkja står opp fra de døde.
_________________ (OO/=====\OO)
'72 Challenger Rallye
|