Mopar Man kommer med et bra eksempel på utgangspunkt for en budsjett-bygget og samtidig tøff rod: Basere seg på mye arbeid selv og bil / deler som ikke så ofte brukes.
Ved slike bygg det et par ting man må være oppmerksom på (som jeg er overbevist om at Mopar man har full kontroll på, men som jeg nevner likevel):
For eksempel å kjøpe et sett løse bærearmer pluss spindler og basere seg på å lage framtraversen selv, krever at byggeren har god innsikt i caster, camber, acerman vinkler, bump steer og andre geometriske prinsipper forstillingen jobber etter. Blir det feil, blir bilen vanskelig/håpløs/livsfarlig å kjøre med.
Også en gammeldags forstilling med stiv aksel har faste prinsipper man må ta hensyn til.
Så er det dette med planlegging. En rod er liksom aldri "ferdig". Når man bygger fra bunnen av bygger man egentlig "versjon nr 1" som gjerne er influert av byggerens ønske om å få den på veien innen rimelig tid. Videre "foredling" av rodden kommer så senere.
Dersom versjon nr 1. er bygget slik at drivverk, gearkasse og bremser må byttes når man begynner å trimme motoren, blir det fort dyrt likevel. "Do it right the first time" sier amerikanerne og det ligger noe i det. Om rodden ikke trenger servobremser, skiver, tokrets system forsterket gerkasse og melomaksel med en slapp smallblock på 130 hk, må kanskje alt dette byttes ut når motoren byttes ut med en lettere oppskremt utgave på kanskje 350-400 hk.
Og når det gjelder dette med å bytte kam, topper, innsug, stempler, veiv, osv, så er det størst utvalg og billigste priser på Chevrolet small block. Vondt å svelge og urettferdig for Mopar og Ford entusiaster, men slik er det. Bare ta en titt i f.eks Summit Racings katalog.
Og Ford Flathead som er et typisk motorvalg i enhver Ford retro-rod, er IKKE billig! Prisene på gamle Ford gromdeler er helt avsindige etter at rat-rod ble mote.
|