Har lenge fulgt med på tråden til Pontchief og hans turert til Texas. Det har virkelig vært god underholdning og må si at høvdingen er utrolig flink til dette med å legge ut bilder og fortelle om hans "andre" liv i Texas.
Siden jeg har vært så heldig og hatt besteforeldre som har bodd både i USA og i Norge og hatt foreldre som har dratt ungene med til USA mye oppgjennom oppveksten, har jeg fått mye glede av landet over dammen. Våre turer har derimot vært til North Dakota, til en bitte liten by som heter Hope. Hope ruver på kartet med underkant av 290 personer, 2 bensinstasjoner, en dagligvarebutikk, postkontor, en skole og ett basseng, en drøss med kirker og så klart en bar. Hope Sports Bar har hatt en tendens til å få nordmenn en smule overstadig, men det blir alltid livlig da den norske familien har med seg annen slekt og venner på tur til prærien. Byen våkner litt til live "when the Norwegians gets to town".
Som dere kanskje skjønner er det ikke all verdens ting i Hope, men byen har alikevel sin sjarm. Tiden står stille, forandring og stress er ikke-eksisterende(selv om inbyggerne påstår de har det så travelt hele tiden). Man vet alltid hva man går til hver gang vi går av flyet og kjører den timeslange turen nordvestover fra Fargo. Dette er iallefall en av grunnene til at jeg vender tilbake til området hvor bestefar emigrerte til og stiftet sin familie. Folkene som bor i byen er hovedsaklig pensjonister, farmere eller sveisere som jobber på den lokale industrien, Micada, som lager spesielle bunner til kornsiloer.
Forrige sommer tok jeg og svigerfar steget og kjøpte hus i denne byen. Nabohuset til bestefars gamle hus kom opp til salgs og det måtte bare kjøpes. Huset er satt opp i 1910 og har ikke ett rett gulv, men dette har også sin sjarm. Det ble mye pussing denne sommeren. En stor platting ble satt opp på framsiden av huset og 2 soverom og begge stuene ble pusset opp. Har mange planer, men huset er fullt beboelig sånn som det nå er. Huset har oljefyr og blir oppvarmet av varmluft. Dette er meget effektivt ettersom det er ventiler i alle rom. Gode fyringsmuligheter er nødvendig her, da det på vinterstid ofte kommer nedi minus 40. Vi har akkurat vært der i 3 uker, og da var det snø og temperaturen lå mellom -10 og -20. Heldigvis er klimaet veldig tørt og -20 er virker ikke så kaldt som trøndersk -20...
Nå er dere sikkert utrolig lei av å lese (hvis noen har lest alt da), så kanksje på tide med noen bilder.....
Dette er huset som foreldrene min kjøpte i 1980. Ikke så rart det blir kalt the little yellow house.... Til høyre for det, det som når er grønt, er bestefar og bestemors gamle hus. Til høyre for det igjen skjuler huset vårt seg....
Dette er min 1984 Buick LeSabre Limited med 17000 originale miles på telleren. Her står den forran huset vårt, 509 Hubbard Ave.
Enda ett bilde av huset. I forrgrunnen står en 68 Ford F100, 74 Ford F100 Ranger XLT ( med alle options en kunne få og med 460 motor) og til slutt min brors 2001 F350. De 2 gamle er nå på vei til kysten i container for å få nytt liv i Norge. 74 Forden tilhører svigerfar mens den grønne skal selges. Rustfri og herlig patinert lakk!
Her er noen flere bilder av Hope. En ser kanskje på det første bildet at det var -2 F, som tilsvarer -19.
The Drive-in
Her er de 2 bensinstasjonene. Først Cenex og bakerst Standard Jacobsen Oil som min kompis Tab driver.
Hubbard Ave
Her står det noe å skjuler seg i buskene.
Jeg har i lengre tid drømt om ei gammel bensinpumpe og som mål denne turen å finne ei. Og her sto den, ca 20 meter fra huset til foreldrene mine. Jeg har aldri lagt merke til den før, for de gangene jeg har vært her har det alltid vært løv på trærne.